Dyrelivet på Kanariøyene

Kanariøyene er et fugleparadis. Øygruppen huser over 170 hekkende fuglearter, og mange av dem er endemiske — det vil si at de kun finnes her. Kanarifuglen (Serinus canaria) er kanskje den mest kjente. Den ville kanarifuglen er lys gulgrønn med gul bukside, helt ulik de oppdrettede gullfargede fuglene vi kjenner fra butikkene. Du kan høre den synge i busker og trær over hele øygruppen.

Blåfinken (Fringilla teydea) er en annen endemisk juvel — en storslått finke som kun finnes i pinjeskogene på Tenerife og de kanariske øyene. Grancanaria-blåfinken (Fringilla polatzeki) er klassifisert som kritisk truet og er en av Europas sjeldneste fugler. Laurusduene (Columba junoniae og Columba bollii) er sjeldne duer som lever i de tåkeskogene i laurisilva — den subtropiske regnskogen som dekker øyenes nordlige og vestlige fjellsider.

Andre fremragende fugler inkluderer: Kanariøy-bøkefinken, de kanariske øyene-kanarifuglen, Kanariøy-musvåken (Buteo buteo insularum), Ørneuglen (Bubo bubo) på Fuerteventura, Berghøken (Falco pelegrinoides) — en peregrinfalksunderart tilpasset øyene, og den elegante Hyskaalbrokken (Pterodroma feae). Fuerteventura og Lanzarote er spesielt viktige for steppefugler som Houbara-trappen (Chlamydotis undulata) — en sjelden og fredelig fugl som overvintrer på disse lavtliggende øyene.

Farvannet rundt Kanariøyene er blant de rikeste i verden for hvaler og delfiner. Mer enn 30 arter av hvaler og delfiner er registrert her — fra de minste tannhvalene til den enorme blåhvalen. Kanalen mellom Tenerife og La Gomera er verdensberømt for sine stasjonære grupper av kortnebb-grindhval (Globicephala macrorhynchus) som bor der hele året.

Du kan observere: Spermhval (Physeter macrocephalus) — den største tannhvalen, finnes regelmessig i dypvannet vest for Tenerife og La Palma. Brydehval (Balaenoptera edeni) — opptrer særlig om sommeren. Striperingdelfin (Stenella coeruleoalba) — svært vanlig og akrobatisk. Stor tannhval (Tursiops truncatus) — boksvadder rundt havner og kystlinjer. Risso-delfin (Grampus griseus) — gjenkjennes på de grå, arrprydede sidene. Spekkhogger (Orcinus orca) — sjeldne, men registrert regelmessig. Hvalbankhai (Rhincodon typus) — sporadiske besøk, spesielt sommer og høst.

De beste hval- og delfinsafariene går fra Los Gigantes (Tenerife), Puerto Rico (de kanariske øyene), og Puerto de Mogan. Velg alltid operatører som er sertifisert av organisasjonen SECAC og som følger etiske retningslinjer for avstand til dyrene.

Kanariøyene er et viktig område for den utrydningstruede karettkatten (Caretta caretta — loggerhead sea turtle). Hundrevis av havskilpadder ses hvert år i farvannene rundt øyene, og noen hekker faktisk på strendene i Cabo Verde og på Fuerteventura. Snorkling og dykking gir gode muligheter for å se disse vakre skapningene.

Undervannsliv på Kanariøyene er frodig: Engelhaj (Squatina squatina) — en kritisk truet bunnslevende hai som er elsket av dykkere. Muræne (Muraena helena og andre arter) — finnes i sprekker og under stein. Morays, papegøyefisk, korthalerokke (Raja species), trompetfisk og barrakuda er alle vanlige å se. Mola mola (havabbor) — en av verdens største benfisk, sporadisk besøkende. Sjøhester (Hippocampus hippocampus) finnes i mange beskyttede bukter.

For dykkere er Gran Canaria, Lanzarote (Reserva Marina del Atlántico Norte) og El Hierro (Reserva Marina de La Restinga) blant de beste stedene. El Hierros marine reservat anses av mange som det beste i Europa med krystallklart vann og utrolig rik fauna.

Kanariøyene huser flere storslagne endemiske firfisler som kalles «kanariøy-kjempeørgler» (Gallotia-slekten). Disse staselige skapningene utviklet seg over millioner av år i isolasjon og er noen av Europas mest fascinerende krypdyr. Grancanaria-ørglene (Gallotia stehlini) er de største som finnes i dag — hannene kan bli over 60 cm lange. De er lett å observere blant steinurer og busklandskap i det indre av de kanariske øyene.

Hierro-kjempeørglen (Gallotia simonyi) — en av verdens sjeldneste krypdyr — er nesten utryddet, men et avlsprogram på El Hierro har lyktes å øke bestanden. La Palma-kjempeørglen (Gallotia auaritae) ble ansett som utdødd, men et lite funn av levende individer ble gjort i 2007. Tenerife-kjempeørglen (Gallotia intermedia) er en annen sjeldenhet som er beskyttet strengt. Husk at alle disse artene er fredet og ikke må røres.

I tillegg finner du Canaria-gecko (Tarentola delalandii og andre underarter) — nattaktive klatrere du kan se på husveggene om kvelden. Venstre-snurrer-slangen (Chalcides sexlineatus) — en liten skjelder med sekslinjers mønster, er ufarlig og vanlig over hele de kanariske øyene. På Fuerteventura finnes Sahara-ørglen (Acanthodactylus dumerilii), som kom inn fra Afrika for lenge siden.

Dyrelivet henger uløselig sammen med floraen. Drakeblomstre (Dracaena draco) — drakentreene — er et av Kanariøyenes mest ikoniske planter og gir mat og ly til mange fugler. Laurisilva-skoger (UNESCO-verdensarv på La Gomera) er et av de siste restene av de subtropiske regnskoger som engang dekket store deler av Middelhavsregionen, og er hjem for spesielle fugler, insekter og amfibier.

Kanariøy-pinja (Pinus canariensis) er den eneste arten som tåler de hyppige skogbrannene på de høye øyene, og gir vital levegrunn for blåfinkene og andre fugler. Tabaiba- og cardon-plantesamfunnene (busker av Euphorbia-slekten) i det tørre lavlandet er habitat for mange endemiske insekter, edderkopper og reptiler.

Kanariøyene har et svært rikt insektliv med over 5 000 registrerte insektarter, hvorav en fjerdedel er endemiske. Sommerfugler som Kanarifiol-blåvingen (Cyclyrius webbianus) og Kanari-gul-lavbevinger (Pieris cheiranthi) er karakteristiske for øyene. Asmonark-sommerfuglen (Danaus plexippus) bruker noen ganger Kanariøyene som rasteplass under sin transatlantiske migrasjon.

Makaronesisk selvmordsedderkopp (Latrodectus tredecimguttatus) — den europeiske varianten av den svarte enken — finnes på Kanariøyene og bør unngås. Den er sjelden og skyr, men bitt krever medisinsk behandling. Skorpioner (Buthus occitanus) er spredt over de tørre delene av Kanariøyene, særlig på Fuerteventura og Lanzarote — de er farlige ved berøring.

de kanariske øyene: Reserva Natural de las Dunas de Maspalomas — et våtmarksområde med ibis og flamingoen vintertider. Barranco de Guayadeque — ravine full av fugler og reptiler. Pinar de Tamadaba — pinjeskogene med blåfinker og rovfugler. Roque Nublo-området — falker og musvåker termer over krateret. Anfi del Mar og Puerto de Mogán — godt snorkelsted for havskilpadder.

Tenerife: Teide nasjonalpark (UNESCO) — hjemsted for Tenerife-blåfinken og Blue Chaffinch, kanarifugler, Pico de Teide-edderkoppen og endemiske planter. Los Gigantes-klippene — hval- og delfinsafari. Anaga-halvøya (UNESCO biosfærereservat) — tåkeskogene med laurusduer. Costa Adeje marinparken — havskildpadder, englehaier.

Lanzarote: Timanfaya nasjonalpark — ørkenfugler, Berber-vandrefalk, steppefugler. Jameos del Agua — grottesystem med den blinde albino-krabben (Munida steinitzi). Charco de los Clicos (Grønn lagune) — vulkansk lagune med unike alger og endemisk flora. El Golfo-kystlinjen — god for sjøfugl og hvalmigrasjon.

Fuerteventura: Jandia Naturpark — Houbara-trappen og steppefugler. Los Lagos — lagunene med flamingo, skeisand og vadere. Cofete-stranden — havskilpaddehekking (sjelden). La Oliva-regionen — Sahara-ørgle og nordafrikanske ørkenarter.

Kanariøyene har streng lovgivning for beskyttelse av vilt. Her er det viktigste du bør vite: Hold minst 50 meters avstand til hvaler og delfiner til sjøs. Ikke fôr vilde dyr — det forstyrrer atferd og kan føre til avhengighet. Ta aldri med deg dyr, egg, planter eller mineraler fra naturen — dette er ulovlig. Bruk kun sertifiserte hval- og delfinsafarioperatører (se etter SECAC-sertifisering). Bruk stier i nasjonalparker — gå ikke i terrenget utenom merkede ruter.

Mange av de endemiske artene er kritisk truet. Et bilde er alltid bedre enn et håndbrev — betrakt dyrelivet med respekt og la spor i naturen forbli urørt. Rapporter sjeldne observasjoner til naturforvaltningskontorene eller appen iNaturalist, som hjelper til å overvåke bestandsutviklingen.